Beskrivelse:

Hamsa søker sitt drømmehjem!

Hamsa heter jeg, og jeg er en ung, stor, beige/oransje langhåret hannkatt . Det antas at jeg har vokst opp i en kattekolloni før jeg klarte å unnslippe, mitt første leveår. Da jeg ble tatt inn tidlig i 2026, var jeg alene, redd, nervøs og svært tilbakeholden. Jeg unngikk blikkontakt og trakk meg ofte tilbake til et hjørne. Siden den gang har jeg gjort store fremskritt og utviklet meg vesentlig i min tillit og komfort rundt mennesker.

Det tok tid å komme ut av skallet mitt, men nå har jeg utviklet en sterk kjærlighet til kos, og jeg elsker å sitte på kjøkkenbenken og vente på klapp eller kos når noen går forbi. Jeg liker godt å bli gredd, men er utålmodig av natur og sliter litt med å sitte heeeelt stille, spesielt når halen skal gres. Når jeg får kos på magen, blir jeg oppspilt, og reagerer da noen ganger ved å prøve å holde fast hånden når man slutter å kose – nå nesten alltid uten bruk av klør. Dette gjør ikke vondt, jeg bare holder fast, og det er en helt naturlig kattereaksjon sier fostermor, når man har bodd ute alene så lenge og prøver å tilvenne seg oss mennesker.

Jeg har bodd i fosterhjem sammen med kattunger og voksne katter, samt en 13 år gammel gutt og 2 voksne i husstanden Jeg har levd alene, uten kontakt med kattkolonien min, i trolig 2 år før jeg kom i fosterhjem. Det har derfor blitt jobbet mye med at jeg skal bli vant med å være katt igjen og omgås andre katter. Dette har gått litt opp og ned: jeg tolererer andre voksne katter godt og lager ikke bråk, men foretrekker å ikke bli pillt på nesa. Skjer det, er jeg rask med å vise at jeg er størst og sterkest.
Jeg bor derfor gjerne med mennesker og dyr, men kanskje ikke de mest dominante kattene.

Jeg elsker å leke med fiskestang og andre jaktleker. I fosterhjemmet bor det også en liten brun dvergpinscher, som jeg aldri har vært redd for. Jeg er i dag en svært pen, tam og kosevillig katt, og er klar for adopsjon til et tålmodig og forstående hjem som kan sette seg inn i og forstå mine behov. Et rolig hjem uten for mye mas, der noen tar seg tid til å lære kroppsspråket mitt, vil passe meg perfekt. Jeg vil nok trives best i et rolig hjem med bare voksne, og eventuelt eldre barn. Jeg adopteres som innekatt og ser etter et sted som gir meg tid og rom til å fortsette å utvikle meg i mitt eget tempo. Interessert i å gi meg et hjem? Send en søknad for mer informasjon eller for å avtale et møte med meg!