Beskrivelse:

Hei. 

Mitt navn er Aina. Jeg har en sjarmerende dame som har hatt en fin og rask utvikling i fosterhjemmet. Jeg trengte bare å føle meg trygg, så myknet jeg opp. 

Jeg er ei selvstendig frøken, men samtidig har jeg blitt ei skikkelig kosepus. Jeg har også blitt introdusert for en børste. Og det har nå blitt min nyeste favoritt aktivitet. Jeg liker all kos, men børsten... Da koser jeg meg veldig. Faktisk så maler jeg kjempe høyt og kan rulle rundt!

Selvom jeg bare er litt over 2 år, har livet gjort meg voksen. Jeg liker å følge med på omgivelsene og blir disse andre yngrene jentene i fosterhjemme for herjet, så trekker jeg meg gjerne tilbake. 

Jeg liker veldig godt å ha muligheten til å kunne trekke meg tilbake. I fosterhjemmet har jeg lagt min elsk på kontoret. Her kan jeg sitte i vinduet og se ut, samt legge meg for en god lur. Menneskene i fosterhjemmet er mer enn velkomne inn da. For jeg er jo faktisk litt sosial. Også var det denne kosen da. 

Og når jeg føler for å være sosial kommer jeg gjerne ned til de andre.

Jeg liker å leke, men gjerne alene. Min favoritt leke er ball. Da hopper og spretter jeg rundt. Fosterhjemmet mitt syns jeg er veldig morsom da, og de ler mye av meg. 
Jeg kan leke med de yngre pusejentene som også bor, men denne leken består for det meste av at jeg jager dem litt. 

Noen ganger kan disse pusejentene herje veldig mye og det syntes jeg faktisk er litt slitsomt. Noen ganger blander de seg også seg inn i leken min, noe jeg blir litt fornærmet av. 

En annen ting jeg liker er mat. Når det rasles med matskålen kommer jeg løpende ned, samtidig som jeg prater. Om du prøver å overse meg mens du lager mat, kommer jeg gjerne å gnir meg inntil beina dine. 

Fosterhjemmet pleier å si at jeg er tøff. Om det er noen lyder jeg ikke helt vet hva er, så går jeg gjerne å sjekker. 

Akkurat nå ønsker jeg meg veldig et for-alltid-hjem. Det bør være et rolig hjem. Og bare jeg får litt tid på meg til å føle meg trygg, har jeg mye kjærlighet å gi. Jeg vil nok være en lojal pusevenn og følge deg rundt. 

Jeg kan nok dele hjem med en eller to andre katter, men de bør nok være voksne. Og jeg har nok kanskje tendensen til å være litt sjefete. Hvertfall sier jeg fra til de andre pusene om det er noe jeg ikke syns er greit. 

Jeg kommer nok også overens med voksne barn. Små barn blir nok litt voldsomme for meg. Jeg liker ikke å bli løftet, klemt eller holdt fast. Da blir jeg litt fornærmet og må trekke meg litt tilbake. 

På sikt kan jeg nok kanskje gå ut igjen. Et sikret uteområdet hadde jo vært supert. Men med tilvenning kan jeg nok være en innepus med muligheten for å gå ut.